Bør norske arbeidsplasser innføre kunstig intelligens?

For mindre enn et år siden var kunstig intelligens et fremmed begrep for mange. De aller fleste hadde hverken hørt om ChatGPT eller andre språkmodeller. Nå kan vi lese om at 81 millioner jobber vil trolig forsvinne om få år. Men hva betyr dette for arbeidslivet vårt i Norge? Vil alle yrker måtte forholde seg til kunstig intelligens? Og bør alle organisasjoner og ledere kaste seg på «kunstig intelligens-bølgen»?

Svaret er sammensatt.

Men før vi går videre: Vi skal gjennomføre et seminar om rollen kunstig intelligens spiller i arbeidsliv og høyere utdanning. Om du ønsker å delta, fysisk eller digitalt, kan du registrere deg ved å trykke på denne lenken.

La oss starte med spørsmålet om effektene av kunstig intelligens. Ja, kunstig intelligens vil sannsynligvis påvirke arbeidsmarkedet i tiden som kommer. Likevel vil påvirkningen være differensiert basert på akkurat hvilke oppgaver de ulike yrkene består av.

Den mest dominerende oppfatningen blant forskere er at kunstig intelligens vil erstatte noen jobber, skape noen jobber, og i stor grad fungere som en kollega i mange jobber.

Forskning viser at det kan være gode grunner til å være optimistisk når det gjelder innføring av kunstig intelligens, spesielt med tanke på produktivitet og effektivitet på arbeidsplassen.

For noen uker siden publiserte forskere ved Harvard, MIT og Wharton en studie av sammenhengen mellom konsulenters bruk av kunstig intelligens og deres produktivitet.

Studien viste at konsulenter som benyttet kunstig intelligens var 25% raskere enn sine kolleger. Det vil si at dersom en konsulent utfører 4 oppgaver, vil en konsulent ved hjelp av kunstig intelligens utføre 5 oppgaver. Forbedringen var spesielt markant for konsulentene som tidligere underpresterte. De økte egen prestasjon med nesten 50%.

Funnene støttes også av andre studier. For eksempel publiserte to forskere fra MIT tidligere i år en eksperimentstudie som viste at kvalitet og tidseffektivitet ble forbedret ved bruk av kunstig intelligens. Også denne studien viste at ansatte under snittet fikk økte sine prestasjoner mest.

Kunstig intelligens øker altså prestasjonen til de ansatte. Spesielt for ansatte som presterer dårligere enn sine kolleger. Men svaret på spørsmålet avhenger av flere ting enn bare et spørsmål om effektivitet og produktivitet. Andre studier viser at i takt med økt produktivitet så øker også bekymringen for hva kunstig intelligens vil gjøre med arbeidslivet.

Det er en rekke utfordringer med innføring av kunstig intelligens i norsk arbeidsliv. Vi kan dele disse utfordringene inn i strukturelle (og kulturelle) utfordringer, forsvarlig bruk og viktigheten av å gjøre etiske og moralske vurderinger i møte med teknologien.

• Strukturelle og kulturelle utfordringer. Kunstig intelligens bringer ikke bare med seg endringer i arbeidsoppgaver, men også endringer i organisasjonsstruktur og -kultur. Kunstig intelligens utfordrer rolleforståelsen vår, samspillet mellom kolleger og ledere, og samhandling på tvers av avdelinger. Dette er nok tydelig for mange etter innføringen av hjemmekontor og zoom-møter under pandemien. For de fleste av oss har dette gitt varige endringer i arbeidshverdagen, teamarbeid og samhandling. Innføring av kunstig intelligens kan bidra til, og forsterke, disse trendene.

• Forsvarlig bruk. Selv om forskning på kunstig intelligens og produktivitet har vist gode resultater, er det viktig å være bevisst på de mulige fallgruvene ved å stole blindt på algoritmer. En studie utført på leger ved et amerikansk sykehus illustrerer dette godt. Legene fikk hjelp av kunstig intelligens til å diagnostisere pasienter. Dette fungerte i mange tilfeller utmerket. Leger og datamaskin var enig om diagnosen i de fleste tilfeller. Men noen ganger gikk datamaskinen på tvers av legenes diagnoser. Dette viser et av de største problemene med kunstig intelligens: det er vanskelig å få tilgang på vurderingene som gjøres. Eller, det er vanskelig å vite hva som foregår i «maskineriet». For legene førte dette til stor usikkerhet og at de brukte lenger tid på å sette riktig diagnose.

Det er mange ting som tyder på at vi står ovenfor et revolusjonerende øyeblikk i menneskets historie, med en teknologi som vil endre samfunnet raskere og mer omfattende enn de fleste av oss er klar over. De nåværende versjonene av kunstig intelligens, slik som ChatGPT og andre språkmodeller, er bare begynnelsen på modeller som vil være flere tusen ganger kraftigere og mer kapable enn de vi har sett til nå. Spørsmålet som ledere og andre nøkkelpersoner må stille seg er hvordan vi skal forholde oss til teknologien. Om du vil lære mer om dette skal vi, som sagt, gjennomføre et seminar om rollen kunstig intelligens spiller i arbeidsliv og høyere utdanning. Du kan registrere deg ved å trykke på denne lenken.