Det er nok mange som tenker at det å få sine arbeidere til å jobbe lange dager fører til bedre resultater for bedriften, men det er ikke nødvendigvis sånn at de som jobber lange dager er effektive gjennom hele dagen. En studie utført av Erin Reid på amerikanske konsulenter viste at ledere ikke klarte å skille mellom ansatte som jobbet 80 timers uker og de som bare latet som at de jobbet like lenge. De ansatte som gikk tidlig fra jobben opplevde ulike former for straff, men Reid klarte ikke å finne noe som tydet på at utførte færre oppgaver enn sine overarbeidede kolleger.

Forskning kan dokumentere at det er svært uheldige konsekvenser knyttet til det å jobbe for mange timer. For eksempel dårlig søvn, depresjon, høyt alkoholinntak, redusert hukommelse og i verste konsekvens hjerteinfarkt. Data fra 500.000 ansatte i Europa viser at de som jobber opp mot 48 timer i uken har ti prosent høyere risiko for hjerteinfarkt.

Dette er selvfølgelig negativt for den enkelte, men det påvirker også bunnlinjen til organisasjonen gjennom dårligere prestasjoner, sykefravær og at ansatte etter hvert slutter. Kostnadene blir ikke ført i regnskapet, fordi man enten ikke vet hvordan, eller ikke ønsker å måle disse indirekte kostnadene. Her er noen eksempel på hvordan dette påvirker organisasjonen:

• Ansatte som er på vei mot utbrenthet mister lettere tråden i arbeidet de holder på med.

• En stor oversiktsstudie estimerer at 70-90% av produktivitetstapet hos ansatte skyldes stress.

• Studier tyder på at så mange som 1 av 4 slutter i jobben på grunn av stress

• Noen estimater av turnover viser at det koster opp mot en årslønn å erstatte en velfungerende ansatt. Dette kan forklares med at når en ansatt slutter påvirker dette teamet og andre må ta over deler av arbeidet. I tillegg er det kostnader knyttet til å rekruttere og lære opp nye ansatte, så vel som at den nye ansatte ikke vil prestere like effektivt før de har blitt kjent med arbeidsplassen.

• Tenk bærekraft for dine ansatte. Ansatte er ikke en kostnad for bedriften, men en ressurs som skal ivaretas. Tanken om at de flinkeste ansatte jobber flest timer er gammeldags. I noen tilfeller må man jobbe mange timer fordi det er mye som skal gjøres, men pass på at de ansatte får nok perioder med hvile. Jobb smartere, ikke lenger.

• Balanse mellom jobb og fritid. Bruk medarbeidersamtalen eller andre arenaer til å diskutere forholdet mellom jobb og fritid. I perioder vil ansatte oppleve at en av arenaene dominerer mer enn den andre og dette er helt normalt. Problemet oppstår dersom denne ubalansen varer for lenge.

• Skap en følelse av kontroll. Ansatte med høy arbeidsbelastning har ofte mange deadlines. Dette kan føre til at man opplever at det er alltid noe som haster. Mangel på kontroll er en av de viktigste årsakene til jobbstress. Forsøk derfor å la den ansatte påvirke egen arbeidshverdagen gjennom muligheten til å løse oppgavene på den måten og til den tid de mener er mulig.

• Støtt dine ansatte. En leder setter tonen for hva som er tillatt og ikke tillatt på en arbeidsplass. Både gjennom egen oppførsel og hvilken oppførsel man aksepterer av andre. Ansatte vil i perioder levere svært gode resultater, og i andre perioder levere dårligere. Ansatte som da har en «røffere» periode bør støttes slik at de kan få tilbake troen på egne evner og igjen prestere på et høyere nivå.

• Involver dine ansatte. I forrige blogginnlegg viste jeg hvordan involvering av ansatte førte til mer endringsvillighet. Det er flere forskere som peker på at det å involvere ansatte kan ha positive fordeler utover dette, som for eksempel høyere tillit, ansvarsfølelse og bedre beslutninger.